Det var jo trolig luft så sjekke om det har samlet seg noe sted. Eller finnes det en automatisk lufter ? Har trykket sunket ? Hvilken som helst rørlegger har ikke alltid de beste kunnskaper om regulering av anlegg. Jeg har hjulpet kjente med varmeanlegg og det går ann å finne ut av hvis en bruker litt tid.
Min erfaring er at det alltid burde være radiatorventiler/manuelle lufteventiler i alle de høyeste punktene i et anlegg. Enkelt og greit å lufte.
Automatluftere omtales som luftepotter. Det er en bitte liten flottørventil. Når det er luft i anlegget synker flottøren ned og åpner en liten nåleventil. Når vannstanden stiger, løftes flottøren og stenger utløpet. Slike kan gi en liten dusj før de stenger så om mulig monteres de med en tynn slange til sikkert sted, eller i vannfast rom.
Dersom det er sirkulasjon vil en bobleutskiller kunne «rense" vannet for luft. En bobleutskiller har en labyrint som samler mikroboblervfra vannet og en luftepotte på toppen. Beste sted er rett før sirkulasjonspumpa hvor trykket i anlegget er lavest.
Prøvd å vri strupeventilen (rød hette) tilbake til posisjonen den var i? Du har jo justert på denne for å løsne potensiell drit i ventilen. Det er dette som er reguleringen/balanseringen. Dersom det var riktig innregulert så blir det veldig forandret om man stiller på det. Sløyfene i 1. kan da gjerne stjele varmen fra andre.
Jeg har garantert forstyrret balansen. Jeg tok ikke bilde av den røde hetten hvor den var opprinnelig (da tenker jeg på flow: antall liter per minutt) Jeg har altså skrudd på disse røde hettene for å regulere flow. Å regulere flow + øke turtemperatur + øke sirkulasjonspumpen ga varme i tre rom som ikke har fått varme på en stund (ett av rommene har aldri fått varme før nå nylig)
Klassisk installasjon av vannbåren varme er uteføler som regulerer kjelepemperaturen. Strupeventil ved gulvet på hver radiator og personopperert ventil på toppen ved hver radiator. Strupeventilen gjør at ikke en enkelt radiator kunne trekke en uforholdsmessig stor del av vannet med full åpen personventil. Et moderne anlegg blir innregulert tilsvarende. Med alle termostater på topp, reguleres strupeventilene til varmefordelingen i hele boligen blir noenlunde slik en ønsker det. Så settes termostatene («personventilene") i drift igjen. I rom uten termostat/gulvføler fr du innregulert temp. Ev høyere dersom andre rom ikke ber om varme.
Jeg kan ikke tenke meg at huset ble regulert helt etter denne metoden i mai måned da det var godt og fint vær her. Skal sies at denne rørleggeren kan denne typen anlegg, men det var et langt og komplisert byggeprosjekt der folk var ivrige på å komme seg videre. Må nok tilkalle rørleggeren for service + ny innregulering.
Varmepumpen har uteføler som regulerer en varmekurve, altså hvor mange grader den skal kompensere turtemperatur for per minusgrad fra 20 varmegrader.
Varmerørene går i fire typer gulv: 9 cm betong, sponplate med varmefordelingsplater og parkett, flysparkel med linoleum og flytsparkel med keramisk flis. Så det er mange forskjellige materialer, rom og sløyfelengder å regulere for.
Med så mye forskjellige gulv finnes det nok ikke noen direkte fasit så jeg tror en like godt kan gjøre det selv siden dette nok må justeres noe over tid iallefall hvis det ikke er termostater i rommene. Hadde alle gulv vært makne kunne en beregnet noe ut i fra m2 gulv / sløyfelengder etc.
Fins det noe referansemateriell jeg kan lese for å lære regulering av sløyfer? Frem til nå har jeg brukt ChatGPT på feilsøking, og det fungerer sjokkerende bra det, men jeg liker en tekst skrevet av en kyndig forfatter.
Jeg mener at regulering med utetemperaturkompensering på fire typer gulv, som er kursregulert, og på toppen av det hele har romtermostater, er dømt til å mislykkes. Dette anlegget har alle symptomer det kan forventes å ha slik det er satt opp.
Fins det noe referansemateriell jeg kan lese for å lære regulering av sløyfer? Frem til nå har jeg brukt ChatGPT på feilsøking, og det fungerer sjokkerende bra det, men jeg liker en tekst skrevet av en kyndig forfatter.
Google forenklet innregulering tabell for det systemet du bruker. Burde gi en pekepinn så lenge du vet lengdene på sløyfene.
Om du har mye forskjellig gulv og utekompensering og aktuatorer pluss romtermostater så bør man vurdere å kutte ut termostater/aktuatorer og heller regulere inn til en fin grunnvarme og la utekompenseringen ta seg av det. Systemet er for tregt til å ta topper uansett.
Dersom en har temperaturstyrte shuntgrupper. Styrer utekompenseringen kjeleptemperaturen, eller turtemperaturen ut fra shunten? En kan heller ikke fritt øke turtemperaturen ut mot parkettgulv, det kan få det for varmt.
Å regulere etter sløyfelengde blir også llitt tilfeldig. Ligger rommet ut mot et hushjørne og er et lite bad med mye yttervegg og liten gulvflate så vil rommet trenge mer vann enn en stue midt i boligen med mindre eksponert yttervegg.
Nabo som også har forskjellige gulvtyper måtte ha to shunt grupper for å klare å regulere sitt anlegg. Men det kan jo hende de har kompensert noe her med å legge sløyfer tettere noen steder for å forsøke å få det til å bli likere.
Vanlig å legge tettere på f.eks bad og vanlig å få dette prosjektert etter hvor mange kvm og type rom samt gammelt hus eller nytt hus. For utekompensering så stiller man kurven etter hvor i landet man holder til såvidt jeg har forstått det.
Også bruker man forenklet innregulering i forhold til sløyfelengde for å komme ca der. Er naturligvis ikke perfekt eller nøyaktig i alle tilfeller og det må sikkert fininnstilles etterhvert men ett sted må man jo begynne? Hvordan regulerer andre dette da? Hører gjerne om det:) jeg gjør dette sjeldent så stadig noe å lære der. Går også utifra at de fleste tar utgangspunkt i standard leggemønster også er det viktig at rørene har samme dimensjon
Automatluftere omtales som luftepotter. Det er en bitte liten flottørventil. Når det er luft i anlegget synker flottøren ned og åpner en liten nåleventil. Når vannstanden stiger, løftes flottøren og stenger utløpet. Slike kan gi en liten dusj før de stenger så om mulig monteres de med en tynn slange til sikkert sted, eller i vannfast rom.
Dersom det er sirkulasjon vil en bobleutskiller kunne «rense" vannet for luft. En bobleutskiller har en labyrint som samler mikroboblervfra vannet og en luftepotte på toppen. Beste sted er rett før sirkulasjonspumpa hvor trykket i anlegget er lavest.
Jeg har garantert forstyrret balansen. Jeg tok ikke bilde av den røde hetten hvor den var opprinnelig (da tenker jeg på flow: antall liter per minutt) Jeg har altså skrudd på disse røde hettene for å regulere flow. Å regulere flow + øke turtemperatur + øke sirkulasjonspumpen ga varme i tre rom som ikke har fått varme på en stund (ett av rommene har aldri fått varme før nå nylig)
Jeg kan ikke tenke meg at huset ble regulert helt etter denne metoden i mai måned da det var godt og fint vær her. Skal sies at denne rørleggeren kan denne typen anlegg, men det var et langt og komplisert byggeprosjekt der folk var ivrige på å komme seg videre. Må nok tilkalle rørleggeren for service + ny innregulering.
Varmepumpen har uteføler som regulerer en varmekurve, altså hvor mange grader den skal kompensere turtemperatur for per minusgrad fra 20 varmegrader.
Varmerørene går i fire typer gulv: 9 cm betong, sponplate med varmefordelingsplater og parkett, flysparkel med linoleum og flytsparkel med keramisk flis. Så det er mange forskjellige materialer, rom og sløyfelengder å regulere for.
Google forenklet innregulering tabell for det systemet du bruker. Burde gi en pekepinn så lenge du vet lengdene på sløyfene.
Om du har mye forskjellig gulv og utekompensering og aktuatorer pluss romtermostater så bør man vurdere å kutte ut termostater/aktuatorer og heller regulere inn til en fin grunnvarme og la utekompenseringen ta seg av det. Systemet er for tregt til å ta topper uansett.
Å regulere etter sløyfelengde blir også llitt tilfeldig. Ligger rommet ut mot et hushjørne og er et lite bad med mye yttervegg og liten gulvflate så vil rommet trenge mer vann enn en stue midt i boligen med mindre eksponert yttervegg.
Også bruker man forenklet innregulering i forhold til sløyfelengde for å komme ca der. Er naturligvis ikke perfekt eller nøyaktig i alle tilfeller og det må sikkert fininnstilles etterhvert men ett sted må man jo begynne? Hvordan regulerer andre dette da? Hører gjerne om det:) jeg gjør dette sjeldent så stadig noe å lære der. Går også utifra at de fleste tar utgangspunkt i standard leggemønster også er det viktig at rørene har samme dimensjon