En ting jeg har tenkt på er hvordan en mursteinsvegg, med fuger som er så porøse at man stikker en skrutrekker lett i gjennom kan være bærende?
Ja, kan nok virke underlig i dag. Men Oslo er full av murbygg fra 1870 til 1920-årene kun reist av tegl. Fem etasjer og mer er ikke uvanlig. Armering i vegger er det ikke. Teglen ble lagt i forband, mye kalk i murbruket og høy elasitet. Kraftig fundamentert i første etasje. Gjerne både tre og fire stener i dybden, for så å redusere med en halv eller hel sten for hver nye etasje. Som etasjeskiller ble brukt dragere av rundtømmer med jernankere i enden. Disse bandt bygget sammen så veggene ikke bulet ut. Når vi også vet at store deler av byen er bygget på sviktene grunn og husene ligger på treflåter, er det grunn til beundring for de som på rekordtid i denne byggeboomen satt husene opp. Dagens bygg er det det vel heller tvilsomt blir stående like lenge. Bygget som de er med minimum styrke i ståldragere, elementdekker og gips. Alt for å spare penger. De gamle murhus hadde nok blitt altfor kostbare å sette opp i dag. Kvadratmeterprisen hadde gjort de uomsettelige.
Styret viste ikke. Er ikke så rart med tanke på kvaliteten på tegningen fra plan og bygg. Sånn sett er det vel ingen som vet sikkert.
Hva som er bærende kan ofte beregnes ut fra rombredden. Dragerne ligger normalt fra yttervegg til yttervegg. Det er alltid bærevegg der hvor to drager endeskjøtes. Er avstanden fra yttervegg til annen lenger enn 4-5 meter er det høyst alminnelig med en bærevegg mellom disse.
Kjenner ikke styret til hva som er bærevegger? Event har dokumenter på det?
Styret i et borettslag / sameie velges ikke ut fra teknisk kunnskap. Kjenner noen til at et styre før valg legger frem sin CV? Enten velges noen fordi man har egeninteresse i en sak, eller også velges man fordi ingen andre vil ta oppgaven. Spørsmål og kunnskaper rundt bygningen er nok heller fraværende.
Innledningsvis skriver du at bygget er fra 1960 og at den veggen du ønsker fjerne er i tegl. Du skriver ikke om ytterveggene. Er dette et plasstøpt bygg med armert betong. Og drageren som altså er syv meter også er i støpt og armert betong. Hvis så er tilfelle kan denne veggen din gjerne være en lettvegg uten bæring. Som tidligere skrevet var det ikke ualminnelig å blande tegl/ gassbetong i plasstøpte blokker.
En ting jeg har tenkt på er hvordan en mursteinsvegg, med fuger som er så porøse at man stikker en skrutrekker lett i gjennom kan være bærende?
Må eventuelt være fordi den støtter den armerte betong drageren som går over veggen. Den skal forøvrig ikke rives.
Ja, kan nok virke underlig i dag. Men Oslo er full av murbygg fra 1870 til 1920-årene kun reist av tegl. Fem etasjer og mer er ikke uvanlig. Armering i vegger er det ikke. Teglen ble lagt i forband, mye kalk i murbruket og høy elasitet. Kraftig fundamentert i første etasje. Gjerne både tre og fire stener i dybden, for så å redusere med en halv eller hel sten for hver nye etasje. Som etasjeskiller ble brukt dragere av rundtømmer med jernankere i enden. Disse bandt bygget sammen så veggene ikke bulet ut. Når vi også vet at store deler av byen er bygget på sviktene grunn og husene ligger på treflåter, er det grunn til beundring for de som på rekordtid i denne byggeboomen satt husene opp. Dagens bygg er det det vel heller tvilsomt blir stående like lenge. Bygget som de er med minimum styrke i ståldragere, elementdekker og gips. Alt for å spare penger. De gamle murhus hadde nok blitt altfor kostbare å sette opp i dag. Kvadratmeterprisen hadde gjort de uomsettelige.
Hva som er bærende kan ofte beregnes ut fra rombredden. Dragerne ligger normalt fra yttervegg til yttervegg. Det er alltid bærevegg der hvor to drager endeskjøtes. Er avstanden fra yttervegg til annen lenger enn 4-5 meter er det høyst alminnelig med en bærevegg mellom disse.
Styret i et borettslag / sameie velges ikke ut fra teknisk kunnskap. Kjenner noen til at et styre før valg legger frem sin CV? Enten velges noen fordi man har egeninteresse i en sak, eller også velges man fordi ingen andre vil ta oppgaven. Spørsmål og kunnskaper rundt bygningen er nok heller fraværende.
Veggen tåler trykk. Steinene kan man ofte bare løfte av muren. Strekk tåler muren ikke.
Leilighet.pdf