Egentlig et spørsmål om hvor mye en vil legge i rensing: hele nedre Romerike drikker vann fra Glomma. Fredrikstad drikker vann fra Glomma/Visterflo. Urenset vann fra brønn kan også inneholde mye overflatevann.

Uten nevneverdig rensing er det en fordel om det ikke går alt for mye beitedyr i området.
Er en usikker, kan en levere vannprøver.

Å få testet vann er overraskende billig. Type 300-1000 kr avhengig av analysene. Er gjort på en dag og to. Eneste er at flaske må være steril.

Overflatevann i Norge bør man ikke drikke. Ei heller urenset vann fra elver og bekker.

Vannrensing er eget ingeniørfag. På nettet finner man mengder med info om utstyr til privat vannrensing.

Jeg har i alle år, "fra jeg var en knyttneve stor", ute i naturen lesket meg på vann fra friske fjellbekker, og hentet bøtter med vann til hytta fra nede i olla.

Også i dag, når jeg på bilferie på en fjellovergang ser en frisk bekk sprudle oppe i fjellsiden, stopper jeg opp for å fylle opp drikkevanns-tankene. Det friske, minralholdige vannet gir meg et minne om slik drikkevannet var i min barndom, da det hadde rent over steiner og knauser - før det ble erstattet av hygienisk og flatt og dødt grunnvann, fullstendig uten liv.

Jeg tviler sterkt på at min barndoms overflatevann tok livet av særlig mange. Kanskje tilogmed mineral-innholdet, som ga den friske smaken, bidro positivt til folkehelsen. I dag får jeg mine daglige minral-tilskudd i tablett-form - men så sant ferieturen gir meg en anledning, ved en frisk fjellbekk, tar jeg svært gjerne en ekstra mineral-dose der.

Selv om det strengt tatt hører inn under dette avskyelige fenomenet "overflatevann".

keal Wednesday, January 20, 2021

Jeg har i alle år, "fra jeg var en knyttneve stor", ute i naturen lesket meg på vann fra friske fjellbekker, og hentet bøtter med vann til hytta fra nede i olla.

Også i dag, når jeg på bilferie på en fjellovergang ser en frisk bekk sprudle oppe i fjellsiden, stopper jeg opp for å fylle opp drikkevanns-tankene. Det friske, minralholdige vannet gir meg et minne om slik drikkevannet var i min barndom, da det hadde rent over steiner og knauser - før det ble erstattet av hygienisk og flatt og dødt grunnvann, fullstendig uten liv.

Jeg tviler sterkt på at min barndoms overflatevann tok livet av særlig mange. Kanskje tilogmed mineral-innholdet, som ga den friske smaken, bidro positivt til folkehelsen. I dag får jeg mine daglige minral-tilskudd i tablett-form - men så sant ferieturen gir meg en anledning, ved en frisk fjellbekk, tar jeg svært gjerne en ekstra mineral-dose der.

Selv om det strengt tatt hører inn under dette avskyelige fenomenet "overflatevann".

Gjorde vi også. Helt til det var ett skikkelig lemenår og faderen ble ordentlig dårlig. Siden tatt med drikkevann til hytta.

Kan være lurt å sjekke for kadavere av og til.

Jeg har også tidvis drukket det vannet jeg har kommet over, med det er også et faktum at flere DNT-hytter lant til fjells har hatt utbrudd av vannforurensning. En påske ble en etter hver advart mot å besøke Krossbu. Stort sett er bekkevann ok, men en har ingen kontroll.

Oppfatningen av vannkvalitet er også varierende. Det lokale vannverket presenterte publikum for 1) vann med gråskimmer, 2) lunkent vann, 3) blankt kaldt kildevann. Gjett hva folk stemte på? (Men alt vannet kom fra samme spring: 1) med en dråpe konditorfarge, 2) oppvarmet, 3) fra kjøleskapet. På fjelltur er en svett, varm og tørst, da smaker det meste